Mennesker har i lang tid forvaltet hjortevilt for ulike formål som mat, troféer eller bestandsregulering. Forvaltningen foregår gjennom ulike former for selektiv jakt. Pga. alders- og kjønnsspesifikke kvoter og jegernes egne preferanser, f.eks. for store trofeer, har individene ulik sjanse for å bli skutt. Hvordan dyrenes egen adferd gjennom områdebruk kan skape ulik risiko for å bli skutt, har vi derimot manglet kunnskaper om. I denne avhandlingen brukes flere tusen GPS-posisjoner fra norsk hjort til å vise hvordan miljøfaktorer som klima (bl.a. nedbør, temperatur og snødybde) og habitategenskaper (næringskvalitet og skjulegenskaper) påvirker hjortens bevegelsesmønstre gjennom året, fra lokal habitatseleksjon til storskala migrasjon. Vi presenterer ny kunnskap om hvilke mekanismer som ligger bak hjortens bevegelsesmønstre og områdebruk, og hvordan dette påvirker jaktseleksjon. Om natten foretrakk hjorten å oppholde seg på innmark, med god næringstilgang, men lite skjul mot jegere og rovdyr. På dagtid valgte de skoghabitat hvor de finner skjul mot vær, vind og eventuelle fiender. Bruken av innmark var også avhengig av tilgjengeligheten til denne habitattypen; var det lite innmark tilgjengelig brukte de dette mer enn forventet, og omvendt. Dette er forenelig med antagelsen om at innmark for hjorten oppfattes som et mer risikofylt habitat. Klima påvirket størrelsen på leveområdene direkte, f.eks. ved at hjorten brukte områder av mindre størrelser når snøen var dyp eller temperaturen lavere enn normalt om vinteren. Størrelsen på leveområdet var likevel sterkest påvirket av indirekte klimaeffekter, trolig gjennom endret planteproduksjon. Dette kom til syne bl.a. ved at størrelsen på sesongleveområdet økte når det var kjøligere enn normalt om sommeren. Bruk av åpne områder påvirker hvordan hjorten eksponerer seg for jegerne, og er derfor også forventet å påvirke jaktseleksjonen. Værforholdene i jaktsesongen hadde likevel en variabel effekt både på sannsynligheten for å bli skutt på innmark, på antall felte dyr og på jegernes innsats. Andre faktorer som månefase og ukedag viste seg å ha en sterkere effekt på risikoen for å bli skutt. Jegernes innsats og antall felte dyr var høyere i helgene enn på ukedagene, og jegerinnsatsen og risikoen for å bli skutt på innmark var også høyere når det var fullmåne. Vi har også undersøkt hvordan jaktseleksjon varierer over lengre tidsrom og mellom ulike områder i Ungarn, samt sett på utviklingen av troféstørrelser over mer enn 100 år fra 1881-2008. Ungarn har en lang tradisjon for troféjakt, en kultur som står i sterk kontrast til den norske jaktkulturen. En vanlig oppfatning i dag er at troféstørrelsen over tid vil reduseres i populasjoner under sterkt press fra troféjakt. Analysene av historiske data fra Ungarn viser ikke tegn til nedgang i troféstørrelse, noe som indikerer at bærekraftig troféjakt kan opprettholdes under riktig forvaltning. LIST OF PAPERS (2-4 are removed due to publisher restrictions). I. Godvik, I. M. Rivrud, Loe, L. E., Vik, J. O., Veiberg, V., Langvatn, R. & Mysterud, A. (2009) Temporal scales, trade-offs, and functional responses in red deer habitat selection. Ecology, 90, 699-710. DOI: 10.1890/08-0576.1 Copyright by the Ecological Society of America. II. Rivrud, I. M., Loe, L. E. & Mysterud, A. (2010) How does local weather predict red deer home range size at different temporal scales? Journal of Animal Ecology, 79, 1280-1295. DOI: 10.1111/j.1365-2656.2010.01731.x III. Rivrud, I. M., Meisingset, E. L., Loe, L. E. & Mysterud, A. Interaction effects between weather and space use on harvesting effort and -selection in red deer. Submitted Journal of Animal Ecology. IV. Rivrud, I. M., Sonkoly, K., Lehoczki, R., Csányi, S., Storvik, G. O. & Mysterud, A. (2013) Hunter selection and long-term trend (1881-2008) of red deer trophy sizes in Hungary. Journal of Applied Ecology, 50, 168-180. DOI: 10.1111/1365-2664.12004